Compagnie Malabar

I dag benytter jeg sjansen til å reklamere for Barents Spektakel, som åpner i Kirkenes i kveld. Samtidig skulle jeg ønske at lykkeønskningene kunne nå lenger enn de gjør i dag.

For Barents Spektakel har lykkes med å markere Kirkenes og det grenseløse samarbeidet i nordområdene. Det er skapt en møteplass for samtidskunst innen ulike sjangre, ikke minst innenfor det som i spellemannssammenheng ville vært rubrisert som «åpen klasse». Og vi har fått en spennende arena for næringsliv, politikk og internasjonal samfunnsdebatt. Gradvis brytes også gammeldagse forestillinger om kontrasten mellom såkalt smal elitekultur og det folkelige ned lokalt.

Barents Spektakel har sikret seg solide finansielle støttespillere, fra UD og det kongelige kulturdepartementet til tungt lokalt næringsliv. Og Pikene på Broen har fått plass i Statsbudsjettet, til og med før krisepakken åpnet både for veien over Ifjordfjellet og restaurering av Reisænængården i Jakobselv. Det blir riktig nok ingen utenriksminister i år, men kulturministeren som åpner Barents Spektakel i kveld.

Trond Giske kommer, den franske ambassadøren kommer, men kommer det noen fra Vadsø eller Båtsfjord – bortsett fra konferanse-ordførerne? Jeg oppfordrer alle som ennå har mulighet til å sette seg i bilen og kjøre til Kirkenes for å få med seg åpningen til La Compagnie Malabar, som fikk oss som opplevde den spektakulære forestillingen av farger, fyrverkeri og styltedans i fjor til å trekke sammenligningen med OL-åpningen på Lillehammer. Men selv om forestillingen er verd en kjøretur rundt fjorden eller over fjellet, er det ikke så mange i Øst-Finnmark som har anledning til å ta med seg ungene og bestemor til Kirkenes på en alminnelig onsdagskveld. Her har vi altså et arrangement som kunne trukket folk fra en hel region til Kirkenes på en lørdag eller søndag, men så ser det ut som om arrangøren har tatt mer hensyn til møteboka til kulturministeren enn å utnytte potensialet i nabokommunene. Og den som måtte ha sett en plakat for Barents Spektakel på en offentlig vegg i fylkeshovedstaden, fortjener finnerlønn.

Visst kommer det folk fra hele landet og fra mange utland til Kirkenes disse dagene og hotellkapasiteten i byen er sprengt. Og økonomisk sett er det nok viktigere for arrangørene å holde seg inne med kulturministeren enn å appellere til hundre tanaværinger om å løse billett. Men det er likevel synd at det ikke gjøres hardere forsøk på å ta ut det regionale potensialet. Og at ikke Sør-Varanger benytter sjansen til å riste av seg det gamle mønsteret da bevilgninger fra Oslo var viktigere enn å bygge posisjonen som god nabo og senter i øst.

Ikke et ondt ord sagt om arrangementer av typen Sommer i Berlevåg – der er det også hyggelige mennesker, bra musikk, kaker, øl og feststemning – i tillegg til en hårete rokonkurranse og annen internasjonal underholdning. Men Barents Spektakel burde ha langt større muligheter for å tiltrekke seg folk fra hele Finnmark, som søker nye opplevelser og folkefest – i tillegg til kunstopplevelser som ellers er sjeldne på våre breddegrader.

Toget har forresten ikke gått – verken for kirkenesværinger som vil tilby venner og familie en plass på sofaen eller andre østfinnmarkinger som kaster seg rundt og tar en tur. Russiske krystallselgere, utendørs dans med lys og snøskulpturer, Ida Marie, The September When – og selvsagt BlackSheeps, venter – men ikke minst er det mulig å utforske alle de fremmede navnene.
Lykke til, Kirkenes og Finnmark!