To av tre finnmarkinger vil ha færre samiske rettigheter i utmark, ifølge NRK Troms og Finnmark. Dette var nemlig konklusjonen i en meningsmåling kanalen presenterte mandag. Maken til villedende spørsmålsstilling skal man lete lenge etter – selv i en valgkamp.
Vi tviler ikke på konklusjonen om at mange finnmarkinger ønsker å begrense samiske rettigheter. Derimot er det overraskende at NRK betaler tusenvis av kroner for å få gjennomført en meningsmåling som bygger på en usann premiss.
Selve grunnlaget for spørsmålet er jo at det finnes særskilte samiske rettigheter til utmark. Da Frp-leder Siv Jensen ble spurt om hva slags rettigheter samer hadde i utmark som ikke folk flest har i Kirkenes nylig, ble hun svar skyldig. Selvsagt, fordi alle finnmarkinger har samme rett til å fiske, jakte, plukke bær og høste av andre utmarksressurser, uavhengig av etnisitet. Fremskrittspartiet og Kystpartiet baserer sin valgkamp i fylket på å hevde at folk diskrimineres på etnisk grunnlag, og får nå god hjelp av NRK til å spre misforståelsen.
Det hørte vi også under utspørringen av Fremskrittspartiets førstekandidat Jan Henrik Fredriksen i finnmarkssendinga. Da han ble spurt om et eksempel på etnisk diskriminering ved bruk av utmarksressurser, fortalte han om hvordan uskyldige multeplukkere var blitt truet fra vidda med gevær, uten at NRK-reporteren stilte spørsmål om hva dette har med samiske rettigheter å gjøre.
Det er forståelig at finnmarkinger reagerer, dersom loven og virkeligheten er slik som Fremskrittspartiet hevder og som legges inn som en forutsetning i NRKs meningsmåling. Men dersom vi skulle oppfylle folkekravet om at samiske rettigheter til utmark må reverseres, betyr det at alle andre også mister rettigheter. Og vi tror ikke et flertall av finnmarkingene ønsker å reversere retten til jakt, fiske og bærplukking.
Mediene skal ikke underslå de holdningene som finnes i fylket. Også Finnmarken får kritikk for at vi slipper til Fremskrittspartiet og andre kritikere av samiske rettigheter i spaltene i stedet for å holde oss til det «politisk korrekte». Men det ville være en fordreining av virkeligheten og et uttrykk for et usunt debattklima dersom vi skulle fortie disse holdningene. Ytringsfriheten gjelder også for folk som har meninger vi ikke liker.
Men på nyhetsplass tilstreber vi at fakta skal være korrekte. Dette er ikke minst viktig i en sak som rommer så mange konflikter, vonde følelser og som også har blitt selve hovedsaken ved årets stortingsvalg i Finnmark. Vi hadde også ventet at NRK bidro til oppklaring og informasjon, i stedet for selv å legge inn usanne premisser i sine meningsmålinger. For når det spørres om folk vil videreføre samiske rettigheter i utmark, er det ikke rart om folk tror at det faktisk finnes slike eksklusive rettigheter.
Finnmarken etterlyser slike eksempler på etnisk diskriminering i forhold til utmarka. Kanskje NRK Troms og Finnmark har noen avsløringer?
Kommentarer
RARE MÅLINGER ?
NRK har hatt mange rare meningsmålinger i denne valgkampen. Redaktøren viser til den siste med det merkelige spørsmålet som forutsetter at samene har helt spesielle rettigheter til utmark. Med unntak av reindrifta som har et lovmessig grunnlag som gir de spesielle rettigheter for å kunne drive sin næring, kan ikke jeg som same utnytte utmarka mer enn min finskættede sambygdning. Vi har like rettigheter.
En annen meningsmåling i på et annet felt, forutsatte at Siv Jensen var statsministerkandidat. Her fikk Jens Stoltenberg stor oppslutning i Nord-Norge, mens Siv fikk liten. Dette ble hovednyhet i radioens sendinger en halv dag !
Enhver med kunnskap om politikk og valg, ser jo at det er umulig for en fløykandidat som Frp-lederen å bli statsminister.
Det er kun mulig dersom Frp for nesten 50 % , eller at Høyre og Frp tilsammen får over 50 % oppslutning. Ingen av disse alternativene har noensinne vært i nærheten av realisme på noen seriøs meningsmåling .
Er NRK – og en del aviser – i ferd med å fordumme velgerne ? Eller løper de ærend for noen politiske aktører ?? Begge deler er like uønsket !
Jeg har selv jobbet mye med meningsmålinger – både som journalist og som oppdragsgiver – så jeg kan si mye om dilemmaet med å lage åpne svaralternativer og de spissede som kan gi mer konkrete konklusjoner. Skal vi for eksempel åpne for “mellomsvar” – eller tvinge folk til å være (helt) enige eller (helt) uenige i en påstand?
Som man roper i skogen osv.
Vi må likevel unngå direkte misvisende spørsmål, slik jeg mener NRK konstruerte i dette tilfellet. Å spørre om samiske rettigheter i utmark forutsetter at det finnes slike eksklusive rettigheter. Det er det jeg mener blir løgnaktig.
Det NRK kunne ha spurt om (og som de i innslagene utover dagen prøvde å late som de hadde spurt om) er for eksempel:
De siste spørsmålene er OK for meningsmålinger, men har ellers liten verdi. Det som er mye mer interessant, er hva godtfolk mener er problematisk ved reindrifta, og hva som er bra.
Presis likedan med Sametinget. Vi må kunne diskutere positive og eventuelt negative sider/ utfordringer på en avslappet måte.
Mye av diskusjonen i samesaker minner om den alminnelige samfunnsdebatten i USA. Hvis det er noe man ikke liker, er det bare å kalle det for “sosialisme”, så slipper man helt å redegjøre for hva som eventuelt er galt med forslaget.
Her hjemme gjør “samiske rettigheter” samme nytta. Uttrykket fungerer som rød klut, og da tror man at det ikke er behov for å redegjøre nærmere for hva man mener. Det er flott at redaktøren har røsket skikkelig opp i dette politiske tøvet.
Finnmarken fordreier
Finnmarkens redaktør bruker sterke ord når hun kritiserer NRKs meningsmåling om samiske rettigheter.
Redaktøren hevder at målingen vår bygger på et usant premiss, fordi vi visstnok forutsetter at den enkelte same har særrettigheter på etnisk grunnlag. Hvis hun hadde vært redelig nok til å gjengi spørsmålet vårt, kunne leserne sett at hun tok feil: Vi spør ikke om særrettigheter for den enkelte same.
Spørsmålet vårt er så åpent og nøytralt det kan få blitt, og lyder ordrett: «Hva er din holdning til samiske rettigheter til utmark i Nord-Norge?» Svaralternativene er spredd over hele skalaen, og de spurte hadde full anledning til å svare både at de samiske rettighetene skal svekkes og at de skal styrkes.
Nettopp det å styrke samiske rettigheter er hele poenget med de to samerettsutvalgene. Finnmarkens redaktør vet selvsagt at vi aldri hadde hatt Finnmarksloven om det ikke var for å sikre samiske rettigheter. Det står svart på hvitt i første paragraf at grunnen og naturressursene skal forvaltes til beste for innbyggerne, og «særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv».
Den samiske rettighetskampen pågår fortsatt. Det neste Stortinget skal ta stilling til utredningen om Hålogalandsalmenningen i Troms og Nordland, og da er temaet selvsagt aktuelt i valgkampen.
Det er opplagt at målingen vår ikke gir svar på alt. Vi vet ikke i hvilken grad motstanden skyldes ren uvitenhet, og i hvilken grad den for eksempel skyldes motstand mot Finnmarksloven eller reindrifta (en eksklusiv samisk rettighet som redaktøren underslår i sin leder).
Men uansett hva som ligger bak: En meningsmåling gi oss et bilde av hva folk mener. Fordommer og misforståelser er en del av meningene deres, enten vi liker det eller ikke.
Målinga viset at motstanden mot den samiske rettighetskampen er bredere enn som så, og det er nyttig kunnskap for oss alle.
Pål Hansen
Regionredaktør
NRK Troms og Finnmark
Endelig begynner denne debatten om samiske rettigheter i Finnmark å komme inn i et riktig spor. Det er ikke en dag for tidlig. Spørsmålet er hvor mye skade denne grundige misforståelsen og løgnen har gjort. Det er helt uforståelig for meg at dette budskapet presenteres som en sannhet av FRP-politikere for å kapre velgere i Finnmark og for å så tvil og hat om en beforkning, et demokratisk valgt Sameting og FEFO som forvaltingsorgan, ja faktisk også til Storting og departement som har vedtatt og iverksatt Finnmarksloven med stort flertall.
Hvorfor tar ikke Sametingets politikere til orde for å fortelle folket hva som faktisk er tilfelle? Her er det en grundig kommunikasjonssvikt!!
Det som faktisk er tilfelle, men som ingen har tatt til ordet for ennå er jo at flere av Sametingets tilskuddsordninger – spesielt inne næringsutøvelse (tidligere SUF – Samisk utviklingsfond) yter næringsstøtte til alle som oppfyller kriteriene for å motta slik støtte uavhengig av etnisk tilhørighet. Kravet er at du er bosatt innenfor det geografiske virkeområdet for slik støtte. Denne ordningen har gitt mange enn bare samer en mulighet til å starte opp eller videreutvikle sin næringsvirksomhet
Ett eksempel: For min hjemkommune Gamvik har Sametinget for noen år siden utvidet virkeområder for næringsstøtten til å gjelde hele kommunen. Tidligere var det kun indre del av kommunen (fjordområdene) som var i virkeområdet. I mange år har dette vært en viktig faktor for bosetning og næringsvirksomhet i bl.a Skjånes og og Nervei. Nå kan alle i hele kommunen søke næringsstøtte via denne ordningen.
Etablerte ordninger via Sametinget er goder til langt fler enn bare samer i Finnmark og andre steder i Nord Norge. Dette var bare ett eksempel.
Håper dette kan være med å nyanserer debatten fram til valgdagen. Godt valg!
Jeg er enig med de aller fleste som her har reagert på spørreundersøkelsen fra Nrk. Ser at Pål Hansen prøver å korrigere den såkalte misforståelsen som vi alle har rundt spørsmålet de stiller. I følge han er spørsmålet helt nøytralt utformet og hvor de ‘bare’ spør:Hva er din holdning til samiske rettigheter til utmark i Nord-Norge?
Hvorfor ikke heller stille spørsmålet: Hva er din holdning til at alle i Finnmark har samme rettigheter til utmark?
Min påstand er at et slikt spørsmål vil ha vært uintressant for media .
Men ved å knytte formuleringen ‘samiske rettigheter’ inn i spørsmålet får Nrk den debatten de er ute etter og Frp benytter sjangsen til nok en gang fortelle hvor forferdelig det er at samene har samme rett til utmark som jeg og han. Uff og uff – men de blir nok en gang avkledd for åpen mikrofon.
Når jeg leser spørsmålet så tenker jeg på lurespørsmålet ’ har du slutta å slå sin ektefelle?’ Hva svarer man – ja, nei eller vet ikke. På samme måte føler jeg Nrk prøver å ‘lure’ folk inn i debatten om samiske rettigheter i forbindelse med Finnmarksloven
Pål. Du kan stille så mange spørsmål du vil om samiske rettigheter, men NRK dreier problemstillinga i feil retning og tar ikke opp hovedproblemet, snarere bygger dere opp under den store misforståelsen. Jeg mener det som bør diskuteres er spørsmålene som var oppe på 1980 tallet som som alle har forlatt , bla. med Sametinget i spissen som har vært for opptatt av lover, rettigheter og urfolksperspektivet. Nemlig, rettferdighet mellom folkgegruppene og det faktum at majoriteten må finne seg i å bli forskjellsbehandlet for at samisk kultur skal overleve. Sammenlign med likestillingskampen der menn “diskrimineres” for å sikre likestilling. Finnmarkseiendommen, Sametinget m.m. er verktøy for å sikre likestilling og like muligheter. Alt fokus på at det finnes samiske særrettigheter har som premiss at likestillinga er brutt i nordmenns disfavør, som om samene har 100% rettigheter som norske statsborgere + samisk særrettigheter = langt flere og urettferdige rettigheter enn etniske nordmenn. Eksempelvis er jo dette bakgrunnen for Frp som sier at samene kan stemme både ved fylkestingsvalg og sametingsvalg = flere rettigheter enn norske finnmarkinger. All verdens samiske særrettigheter som retten til språkopplæring, innflytelse i plan- og byggesaker, innsigelsesrett i kulturminneforvaltningen m.m., er jo for å sikre tilnærmet likeverd, ikke sant? Men hvor blir det av spørsmålene som tar opp problemstillingen om etniske norske finnmarkinger og nordlendinger er intolerante og ikke opptatt av rettferdighet? Hvis alle skal behandles likt i alt og alle, blir samer diskriminert! så enkelt kan det sies. Hvorfor tar dere ikke opp det faktum at 2/3 av finnmarkingene egentlig vil forskjellbehandle samer og nordmenn og ikke sikre at samer er likeverdige ved at kun norske hensyn skal tas? Det er jo det som er nyheten og som fyer seg inn i et globalt mønster, angrepet på kollektive rettigheter for urfolk, basert på påstander om diskriminering av enkeltindivider fra majoritetsbefolkningen. Og dette er en kamp som selvsagt oppsstår når det er interessekamp. bergverkindustrien ønsker selvsagt at problemstillinga skal etnifiseres der det egentlig er særinteressekamp,
Det NRK burde spørre om der f.eks.:
Mener du samer og nordmenn bør ha like rettigheter og muligheter til kultur og næringsutøvelse?
Er du enig i at dette ikke kan oppnås uten å ta spesielle hensyn til samene status som minoritet og som ett av to opprinnelige folk i Norge?
Er du imot slik likestilling mellom folk ved å støtte de som foreslår å fjerne Sametinget m.m.?
Pål, når skal dere stille slike spørsmål og heller hjelpe til med det vi alle vil,. at alle nordpå skal ha like muligheter uten at urettferdghet oppstår, at hensyn tas til alles interesser. Nå støtter dere bare de som vil underminere det samiske folks muligheter til å overleve som kulturbærende gruppe og gjemmer dere bak ønsket om å få frem meninger. Spør heller om folk egentlig er imot likestilling, så får dere andre og mere konstruktive svar. mange vil gladelig hjelpe til med grunnleggende kunnskap om de faktiske forhold og prinsipielle problemstillinger, også undertegnede, hvis det er det det skorter på i redaksjonen.
Lars
Pål skriver følgende;
Spørsmålet vårt er så åpent og nøytralt det kan få blitt, og lyder ordrett: «Hva er din holdning til samiske rettigheter til utmark i Nord-Norge?» Svaralternativene er spredd over hele skalaen, og de spurte hadde full anledning til å svare både at de samiske rettighetene skal svekkes og at de skal styrkes.
Siden jeg har kostet litt på hodet med statsvitenskap inkl. vitenskapelig metode, er jeg nok nysgjerrig utover det gjennomsnittlige på både spørsmålstilling og svaralternativ. Du skriver at dere har valgt et “åpent og nøytralt” spørsmål. Det kan diskuteres. Et åpent spørsmål har ingen altenativer,respondenten (den som svarer) kan gi et svar som spørreren må registrere.Slike åpne spørsmål er vanskelig å bruke v h a en kvantitativ metode som en survey (spørreundersøkelse blant mange) er.
Du sier at det fantes svaralternativ. Da er ikke spørsmålet åpent lenger. Da er det begrenset til de alternativ dere har bestemt. Jeg ville gjerne likt å se alle disse alternativene. Kan du legge de ut her ?
Sammensausing
Problemet med rettighetsdebatten er at mange sauser sammen 3 forhold: Rettigheter etter reindriftsloven, urfolkspolitikk og individuelle rettigheter etter Finnmarksloven, se mer her:
Kari K og Kåre S. Begynner desperasjonen å knuge ? Jeg vet ikke hvilket utvalg det er spurt i og hvilken måte spørsmålene er stilt. De fleste av velgerne stiller de samme spørsmål. Dere bagalisere svarene fordi dere vil ikke høre dem, de blir for kontroversielt å ta stilling til. Jeg er ikke ute etter matematikken i spørreundersøkelsen, jeg har sett undersøkelser i regi av AP som dere tar til inntekt for deres politikk, som har et sampelrom trangere et et kott. Derfor vær litt forsiktig med å stille spørsmål ved spørsmålene og måten den er utført på. Ta den innover dere som en fullstendig feilslått politikk og en handlingsvegring som ikke er i samsvare med hva velgerne i Finnmark ønsker.
Ha en god kveld