Falske samer og falske politikere

Det er enklere og viktigere å avsløre falske politikere enn falske samer.

I grenseland-kommentar i Finnmarken 23. februar 2010

Stortingsrepresentant Jan Henrik Fredriksen er avslørt av avisa Sagat som falsk same. Da han skrev seg inn i samemanntallet, skrev han under på at han føler seg som same. Nå sier han at han føler seg som nordmann og finnmarking, men ikke som same. Enten driver Frp-representanten med lureri, eller så har ikke stortingsrepresentanten forstått loven.

Dersom det siste er tilfelle, er han i godt selskap, blant andre med sametingspresident og Ap-politiker Egil Olli. Han har nemlig uttalt at det er uproblematisk å ha Jan Henrik Fredriksen i samemanntallet, ettersom oldemoren hans skal ha snakket samisk.

Men loven og jussen er helt klar – og ganske enkel. To vilkår må være oppfylt for å kunne skrive seg inn i samemanntallet. Det ene er objektivt. Du må ha minst en oldeforelder som hadde samisk som hjemmespråk i oppveksten. Det er i utgangspunktet objektivt, men hvor mange har egentlig snakket med sine egne oldeforeldre – mens de ennå var barn? Og hvem skal kontrollere at opplysninger om personers talemål tilbake til 1800-tallet er korrekte?

Men det er altså ikke det som er Jan Henrik Fredriksens problem. Det er det subjektive kriteriet som har ført til anklager om at Frp-politikeren har «lurt seg inn» i samemanntallet. Han sier nemlig rett ut at han ikke føler seg som same.

Saken reiser spørsmål om personlig og politisk redelighet hos stortingsrepresentanten, men illustrer også at det subjektive kriteriet er problematisk. Saken blir også et varsel om debattene som vil komme – både om det objektive og det subjektive kriteriet.

For hvem skal ha rett til å definere hva andre føler seg som – og kan du bli fratatt stemmeretten hvis du skulle få gale følelser seinere eller ikke uttrykker de korrekte følelsene tydelig nok? Det er selvsagt mange flere enn Jan Henrik Fredriksen som har meldt seg inn i samemanntallet uten å ha gitt uttrykk for noen aktiv samisk identitet. De har gjort det ut fra et ønske om å delta, og kanskje ut fra et ønske om å øve politisk innflytelse og å sikre seg eventuelle særrettigheter. Motivene er legitime, selv om det kan stilles spørsmål om moralen. Det blir som når fundamentalistiske muslimer bruker ytringsfriheten til å demonstrere mot andres ytringsfrihet. Det ser ikke pent ut, men er en konsekvens av våre demokratiske prinsipper.

Det kan heller ikke være politiske synspunkter som avgjør om man er «ekte same», slik noen debattanter antyder. Også samer har lov til å mene at Sametinget bør legges ned. Derfor er det legitimt at Fremskrittspartiet prøver å verve alle med samiske oldeforeldre til å melde seg inn i Sametinget.

Dette er ikke noe nytt fenomen i samepolitikken. Helt siden starten har Arbeiderpartiet vært mer ivrig enn NSR i å utvide manntallsgrunnlaget og oppfordre sine sympatisører til å melde seg inn i samemanntallet, ikke minst utenfor de samiske kjerneområdene. Kanskje det er en konsekvens av den brede og politisk bevisste rekrutteringen at Arbeiderpartiet har mindre andel samisktalende sametingsrepresentanter enn NSR? Det kan være et uttrykk for at man har litt forskjellig terskel for hva som kvalifiserer for å være «ekte same».

Det kan også være en forklaring på at sametingspresident og Ap-mann Egil Olli ikke er så opptatt av å jakte på «falske samer» som NSR-leder Aili Keskitalo. Det er uansett enklere å avsløre falske politikere enn falske samer.

Debatten om både det objektive og det subjektive kriteriet blir uansett mer aktuell i årene som kommer. Mens det finns folk i finnmarksfjordene som vil benekter sitt samiske opphav, kan vi få generasjoner i Oslo som driver føleri, hjemlet i sin samiske oldefar. Og det er de siste som er ekte samene – i motsetning til Polmak-kvinnen Finnmarken skrev om i høst, som bodde i en samisk bygd og oppdro sine barn i samiske språk og kultur. Hun ble også anklaget for å være «falsk same», helt til Sagat sporet opp en hittil ukjent oldemor i Troms.

Vist 962 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Etter min oppfatning har ikke Jan Henrik Fredriksen brutt loven, som bl.a. jusprofessor Ande Somby ved Universitetet i Tromsø påstår. I Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold §2-6 står følgende:

Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten

a) har samisk som hjemmespråk, eller
b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller
c) er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall.

Legg merke til at det i første setning står “oppfatter seg selv som same”. Jan Henrik Fredriksen har uttalt han ikke føler seg som same. Det er etter min mening to forskjellige ting å oppfatte seg som same versus å føle seg som same. Å oppfatte seg som same kan man gjøre med bakgrunn i slektsforhold, mens man kan føle seg noe helt annet.

I dette tilfellet forsøker krefter i det samiske miljøet å ta noen p.g.a. deres meninger. Rødt kort til disse!

Jan Henrik Fredriksen har jo oppfylt kravet for medlemskap i samemanntallet, ved at hans oldemor snakket samisk. Er det da ikke uinterressant hva han føler? Han vil gjerne være medlem, men problemet er vel at han tilhører FRP ?
Kanskje burde man være forsiktig med å utpeke falske politikere. Det kan slå tilbake.

Når man registrerer seg i samemanntallet, signerer man på at man “oppfatter seg” som same, ikke “føler seg” som same. Det er to forskjellige ting. Man kan altså oppfatte seg som same, uten at man selv har sterke følelser knyttet sin (samiske) identitet. Begrepet “oppfatte seg” gir større rom til å definere dette selv – som jo også er meningen, ettersom det er en selv som skal definere det forhold knyttet til egen identitet – ikke andre.

Derfor synes jeg Fredriksen er godt innenfor lovens bokstav og ånd når han både “oppfatter seg som same” men ikke “føler seg som same”. De som angriper han for det, angriper alle samer som gjennom fornorskningspolitikk ikke lenger “føler seg samisk” – eller samisk nok.

Jeg har kommentert saken på egen blogg.

Det var jo stor iver for å få så mange i samemanntallet som mulig. Det viser jo kriteriene som ble oppgitt. I ettertid viser det seg at man ikke bør føle seg norsk, og slett ikke representere et uønsket parti. Å føle seg som nordmann og finnmarking er altså ikke forenlig med kriterier for å stå i samemanntallet, selv om man hadde en oldemor som snakket samisk. Nei jeg har skjønt det lenge. Det er forskjell på finnmarking/nordmann og medlemmer i samemanntallet. De medlemmene skal ikke være norske/finnmarkinger. Dette blir jo nærmest både etnisk og politisk rensning. Kan man ta denne aktiviteten alvorlig?

Annonse