Østbloggen

Hei Kari.
Du skriver: Og da er det jo ikke vår egen feil at det er så vanskelig å lukeparkere! Det er samfunnets feil, som ikke forstår at vi er forskjellige fra mennene. Og da trenger vi i alle fall flere kvinnelige ingeniører som kan sørge for at vi får parkeringsluker som er store nok!
Mener du dette, helt seriøst? Man kan da ikke mene at det er samfunnets feil at kvinnfolk ikke kan lukeparkere! Det blir da litt for dumt!
Du skriver: Så hva er det Harald Eia egentlig vil si oss?
Jo han ville si oss at det ER biologiske forskjeller – noe de NORSKE forskerne bare lo ut av… Det sier vel sitt..Det virker som det ble litt feil fokus på dette programmet her.

Programmet var jo egentlig viktig i den forstand at det avslørte kvasiforskning på høyt nivå. Det er jo et problem at vi har lønnede forskere som benekter fakta, og heller konsentrerer seg om egne meninger.

De tok på seg skylapper og sa at forskere som hadde en biologisk vinkling var useriøse, og at de bevisst lette etter biologiske årsaker, og dermed påvirket forskningen i retning av at biologien var årsak til kjønnsforskjeller.

De utenlandske forskerne inkluderte begge synspunkter. Det var blant annet snakk om at større mengder testosteron gav større problemer i å utvikle språk relasjoner og empati. Skal man drive forskning så må alle relevante faktorer tas med. De utelukket absolutt ikke ytre påvirkning.

Hvis det er noe som burde komme ut av dette, så er det at gutter på alle målinger, kommer stadig dårligere ut. Vi lever i et kommunikasjonssamfunn, som fremmer relasjoner og språk. Smågutter blir helt fra skolestart akterutseilt. Kvinnelige lærere legger føringer for undervisningen, og belønner kvinnelige egenskaper på skolen. Stakkars gutter sier jeg bare.

Ja det er nu fra 20 år tilbake forskere som har kommet frem til at skolen skaper tapere. Gutter spesielt. Å det er mange som har den oppfatningen at gutter er akterutseilt og jenter holder på å ta over helt. KOM IGJEN GUTTA – KOM PÅ BANEN !

Harald Eia har oppført seg så mye som bajas med sine “humorseanser” at han har jeg alltid eliminert fra tv-skjermen eller gått ut så snart han dukker opp. Derfor har jeg dessverre (heldigvis) ikke sett hans program. Dersom serien preges av det jeg ellers har sett han prestere, er det visst ikke noe jeg har gått glipp av.
Sikkert mye riktig i det Kari Karstensen skriver. Ihvertfall det om gjennomsnittsmennesker og individer.
Kanskje skulle man la individene få større sjanse, også i undervisningen. Det kan få uønskede konsekvenser å styre gener og biologiske kjønnsforskjeller.

Hei Edgar. Anbefaler deg å se programmet. Det er ikke et typisk Eia program. Fyren er tross alt en høyt utdannet sosiolog, så han har evne til å stille fornuftige spørsmål også. Jeg fant det meget interessant å høre hvordan norske forskere tenker på området, siden dette også er mennesker som ofte har brukt sin autoritet som sannhetsvitne i media og debatter.
http://www.nrk.no/nett-tv/hastighet.aspx?retururl=http3a2f2fwww.nrk.no2fnett-tv2fklipp2f613426%2f

Det er mye lettere å forstå hvordan hjernen fungerer nå i disse PC-tider.

Vi blir født med en nesten ubrukt harddisk. Straks vi er kommet til Verden, begynner nedlastingen av syns- og hørselsinntrykk osv.

I løpet av oppveksten kan en jente utmerket godt bli programmert til å bli for eksempel ingeniør eller flyger eller skihopper, for å ta noen ferdigheter som har vist seg å være kjønnsnøytrale (ikke overraskende for andre enn visse fundamentalister).

Og gutter kan programmeres til å bli ganske så “feminine”, uansett fysisk testosteronnnivå, hvilket de samme fundamentalistene stadig nekter å se i øynene.

Enten er Vårherre en stor spøkefugl, ellers så har’n ikke greie på programmering!

Hvorfor skal man programmeres til å være noe som ikke føles naturlig. Har du lopper i blodet og ønsker om å lage noe, så har du ikke akkurat lyst å sitte å danne relasjoner, se folk i øynene og prate. På samme måte så har du ikke lyst å tvinges til å lage noe, når du faktisk trives best med å danne relasjoner og prate.
Det er vel godt at mennesker er forskjellige, og får mulighetene til å dyrke sine fortrinn.
Det som er bekymringsfullt er at skolen ikke tar hensyn til dette. Mange gutter får ikke dyrket sine fortrinn og læringsmønster. Istedet så får noen stemplet ADHD eller uromoment. Mennesker som i svært stor grad faller utenfor på tross av at de har enorme styrker. Faktisk så er det slik at mange i byggebransjen har innsett at dette er fysiske og mentalt oppegående arbeidsjern. Men på skolen falt de helt utenfor. Fryktelig synd.

Hvorfor skal man programmeres til å være noe som ikke føles naturlig, spør KE.
Det er et godt spørsmål, som filosofer opp gjennom tidene har stilt, om enn på en annen måte; programmering er et ord fra dataalderen.
Og hva er det som føles naturlig for den enkelte? Her er det i sannhet mye å velge mellom på kloden!

Hei Edgar! Jeg absolutt anbefale deg å se det programmet – det er ikke et programmet MED Eia, men han er programleder. Det er ikke sånn der Åpen post el lign. Se programmet – jeg trur du vil bli overrasket. Det ble iallefall jeg (har ikke vært noe begeistret for Eia heller).
Det er sørgelig at gutter som faller utenom de skoleflinke ikke skal få hjelp, mens jenter får det.
Mener at det er ikke mye riktig i det som Kari skriver, nei. Uansett kan det sette i gang en debatt. Så kom igjen – kom med meninger her!

Heia Aage. Du har noen poeng der ja. Tenker tilbake på da jeg gikk på skolen, hvem var det som fikk hjelp, og hvem fikk ikke hjelp. De som fikk hjelp var jentene, mens guttene var “tøffe” og skulle vise seg, innerst inne trengte de nok mye mer hjelp enn jentene. Men de ble visst ikke hørt…de ble ikke sett…

Hvordan er det med dere andre her – hvordan var det da dere gikk på skolen?
Var jentene de flinke og guttene de som bråkte og ikke fikk gjort så mye i timene?

Fant dette i avisen Nordlys – 25.05.09.

Skolen som ødelegger
Skremmende mange elever avbryter videregående opplæring. Har vi et skoleløp for barn og unge som skaper titusener av tapere?

En skremmende stor andel av ungdommen avbryter videregående opplæring. Dette har vedvart over mange år uten at skiftende regjeringer eller skolemyndigheter har klart å gjøre noe vesentlig med det. Undersøkelser viser at elever med lese-/skrivevansker, elever med svake teoriforutsetninger (elever med dårlige karakterer på ungdomstrinnet) og f.eks. elever med atferds- og konsentrasjonsvansker er spesielt utsatt med tanke på avbrudd.

Etter skoleavbruddet fanges disse i liten grad opp i annen meningsfylt aktivitet. Titusener av unge mennesker i Norge befinner seg i sin beste utviklingsalder i dødens posisjon. De er satt helt utenfor meningsfylt liv med arbeid eller skole. Andre undersøkelser viser at 25-30 % av ungdom/voksne med uro, konsentrasjonsvansker og store lærevansker utvikler alvorlige rusproblemer. Vi har med andre ord etablert et skoleløp for barn og unge som skaper titusener av tapere.

Skaper tapere
Vi vet at 15-20 prosent av hvert eneste årskull ikke er skapt med de evnemessige læreforutsetninger som skolen krever. For mange barn og unge er de teoretiske kravene både på ungdomstrinnet og i videregående skole håpløse krav. De er dømt til å mislykkes. De er dømt til å oppleve skoledag etter skoledag – år etter år – med tapsopplevelser. Når de møter hjelpeapparatet er det slike håpløse skoledager de beretter om. De forstår ikke matematikken på ungdomstrinnet, de behersker ikke kravene til lesing-/skriving, de ramler fra i samfunnsfagene.

Uansett hvor mye skolen stresser dem og plager dem har de ikke muligheter til å prestere slik skolen krever. Skolen skaper tapere. Dette er et svært alvorlig samfunnsproblem, som de ansvarlige skolemyndigheter ikke har vært i stand til å ta tak i. I stedet er det kravet om mer matematikk som dominerer skoledebatten.

Har ikke lyktes
Disse problemene i norsk skole startet ved innføringen av 9-årig grunnskole på 60- og 70-tallet. Skolemyndighetene oppdaget raskt at mange elever ikke hadde de evnemessige forutsetninger som gjennomsnittet av elever har. Det ble innført kursplandeling som skapte uheldige grupperinger og rangeringer av elever.

Etter at denne sorteringen av elever etter evnemessige forutsetninger ble «kastet på båten» har grunnskolens ungdomstrinn eksperimentert med et utall av løsningsmodeller som skulle lage tilpasset opplæring uten ekskludering. Dette har ikke på noen måte lykkes – og svært lite tyder på at skolen er i nærheten av å finne modeller som kan bedre situasjonen for alle de elevene som ikke er skapt for den avanserte teoretiske verden.

Har store ressurser
Vi snakker om flott ungdom med store ressurser, men også ungdom som er avhengige av å lære gjennom praktisk arbeid. Når teorien presenteres sammen med de praktiske utfordringer finner de lett løsninger. Slike læringsarenaer finnes knapt i skolene.

I stedet popper det opp hundrevis av alternative «spesialskoletilbud» der slike elever søker nødhavn etter at de er blitt totalt nedbrutt og demotiverte av en ødeleggende skole. Først skal de ødelegges – så kan noen av stumpene reddes. Dette er et skoletilbud som ikke er et moderne samfunn verdig.

Reform -94
Neste trinn i utviklinga av en ødeleggende skole var innføringa av Reform -94. Statsråd Gudmund Hernes svevde i ei akademisk tåke der han så for seg at alle elever fra ungdomstrinnet (også de som allerede var ødelagte av skolen) skulle kunne begynne i videregående skole og gjennomføre et førsteår i videregående skole som skulle innebære en felles teoretisk plattform.

Alle skulle gjennom samme prøvelser av tung teori, slik at alle deretter skulle kunne gjøre frie studievalg. Resultatet ser vi nå: 20 % av ungdommene bruker valgmulighetene til å komme seg bort fra skolen. Til hva?

Differensiert skoleløp
Det finnes naturligvis mange forklaringer på skolens problemer, men et skolesystem som ikke tar hensyn til at barn og unge har svært ulike teoretiske forutsetninger, er et ødeleggende skolesystem. Løsningen ligger ikke bare i endring av videregående skoletilbud, men i en total omlegging av norsk skole slik at barn og unge med praktiske evner, men med lærevansker kan få lære og utvikle seg ut fra egne forutsetninger.

Løsningen er et differensiert skoleløp der læring gjennom praktiske utfordringer er like betydningsfullt og selvfølgelig som de teoribaserte skoleløpene. Læring gjennom praktisk arbeid skal ikke framstå som nødløsninger og segregerte tiltak, men være et attraktivt valgbart og standard tilbud.

Det er en flott analyse du har der.
Men jeg savner allikevel å få høre begrunnelsen for å slutte på skolen, fra de unge selv—fra de som slutter! Det bør vel kartlegges vha skikkelig intervjuer nøyaktig HVORFOR de dropper ut?
Før man trekker helt sikre konklusjoner, og finner botemidler, mener jeg..

Ja du har et poeng der Aage.
Vet fra ungdommer som jeg har snakket med at de orket ikke fortsette, de følte et altfor sterkt press på seg. Virker for meg som at det ikke skal så mye motgang til før de GIR OPP.
Kanskje slik det er blitt slik i samfunnet, det skal ikke så mye til før de gir opp alt. Trasig…
Hvordan kan man hjelpe sånne?!
Vet om lærer/rådgivere på ungdomskoler anbefaler skoleflinke elever å ta allmennfaglig og de som er litt mindre flinke, til å ta yrkesfaglig. Dette er jo ikke rett…

Utdrag fra UNIVERSITAS.NO

Menn får flest toppkarakterer.
Nye tall viser at over dobbelt så mange menn som kvinner fikk toppkarakterer i perioden 1990-2003. Forskjellen gjelder også innad på hvert enkelt fakultet.

2004-02-04

Tallene viser at dobbelt så mange mannlige som kvinnelige studenter ved Universitetet i Oslo fikk en karakter mellom 1 og 1,5. En del av forklaringen er at det har vært enklere å få toppkarakter ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet (Mat.nat.) enn ved for eksempel Historisk filosofisk fakultet (HF). Ved Mat.nat er det over en halv gang flere kvinner enn menn, noe som har vært med å trekke opp andelen menn med toppkarakter på Universitetet.

Forskjeller innad på fakultetene
Men også innad på fakultetene har menn fått flere toppkarakterer enn kvinner, også når tallene er justert i forhold til andel menn. Det gjelder både ved Juridisk fakultet, HF, Mat.nat. og det Samfunnsvitenskapelige fakultet (SV). For eksempel fikk 213 menn på HF 1,7 eller bedre, mot bare 138 kvinner i perioden det er snakk om. Dette til tross for at det studerer betraktelig flere kvinner enn menn ved fakultetet. Tallene viser også at menn skiller seg ut ved å få flere av de aller dårligste karakterene enn kvinnene.

– I Samfunnsøkonomi var guttene i klart overtall, cirka 60/40, noe som er en viktig grunn til at flere menn enn kvinner fikk de aller beste karakterene på SV, sier dekan ved SV, Asbjørn Rødseth.

Kvinner konkurrerer ikke
– Menn har en tendens til å plassere seg på topp og på bunn i prestasjonshierarkier, sier professor Hanne Haavind ved Psykologisk institutt.

– Kvinner fokuserer mer på fellesskap og på å støtte hverandre, mens menn føler det mer naturlig å konkurrere. Kvinner føler seg mer utsatt når de fremhever seg selv på bekostning av andre.

Haavind påpeker videre at karaktersetting ikke er noen vitenskapelig metode for å bedømme individer.

– I de tilfellene hvor kjønnet til kandidaten synes eller skinner gjennom kan det slå negativt ut for kvinner, sier Haavind.

Ifølge Haavind tviler på at biologiske forskjeller ligger til grunn for karakterforskjellene.

Les hele innlegget på:
http://universitas.no/nyhet/4095/menn-far-flest-toppkarakterer/

Er dette litt svar på Eias program el?

Likelønn er et absulutt krav uansett om biologi er en avgjørende faktor i utdannings-valgene eller ikke. Vi vet så alfor godt at uten de på gulvet takker akademikerne for seg. At Eia avdekker Norsk barneindusti på denne måten er ikke annet enn en tommel opp for han.

Når pedagogstanden med Norske forskere med skylapper sin velsignelse, trer inn i barnehagene (som er mer tvang enn frivillig i Norge), for så å utpeke neste generasjons “problembarn” blir enda mer skremmende etter slike funn som Eia gjør. Samtidig trygger han foreldrene i foreldrerollen.

Mon tro om ikke sakkyndige burde se seg om etter annet arbeid der omsorgsovertakelsene står i kø i det Norske rettsvesen? Ungene fortjener å vokse opp med de som er lik seg selv. Det er tross alt foreldrene som har den optimale kunnskap om norm-nivået i egen biologi.

At akademikere mener at skoleprestasjoner er en faktor i omsorgsovertakelser er nu (hurra for Eia) ikke et levende argument.

Til Åge vil jeg svare at Norsk ungdom dropper ut av skolen fordi deres iboende egenskaper ikke blir tilstrekkelig ivaretatt og fordi ungdommen ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva som kan bremse egen skoletrøtthet itillegg til at de ikke har kunnskap om alternativt opplegg i skolen.

Staten og kommunene må gi tilstrekkelig opplysning til foreldre om hva som finnes på kommunalt nivå av ordninger som er ment for familien. Fylket må følge opp med kursing av kommunene og staten må komme på banen ,- for å opplyse hvilke faktorer som gir en familie et godkjennings-grunnlag.

Hvorfor høyt utdannede/rikfolk har en karakter høyere på skolen vil jeg begrunne med at lærerne har øyenstener etter foreldrenes utdanning/lommebok. Vi har ikke forskning på at det reelle kunnskapsnivået er høyere, selv om karakteren er det.

Har hørt flere kommentarer på hva ungdom velger av skoler og utdanning, og de spurte og sjekket ut hvilken utdanning som ville gi mest i lommeboka. Det er de ungdommer som VIL gå skole og ta utdanning, men hva med de andre? Vet om en ungdom som startet og sluttet hele 3 forskjellige skoler, han orket ikke krava. I dag er han godt voksen og er ikke utdannet noe som helst…
Man vet at på skoler blir de flinke rådet til å gå på allmennfag, og de mindre flinke å gå på yrkesfag. Hva er det med lærere og slike rådgivere??
Da jeg gikk på ungdomskolen, ble alle spurt om hvem som skulle gå allmennfag, de som ikke skulle gå, de måtte ut på gangen og sitte mens de “flinke” skulle få informasjon. Hva sjedde da trur dere? Hvem hadde lyst på videre utdanning?!?

Fant denne artikkelen på nettet: Den sier litt…

Er det skolen sin skyld?

16.03.2008
Skrevet av: Nina Eriksen

Bidrar skolen til at jentene i gjennomsnitt har bedre skoleresultater enn guttene? I en ny rapport ser NOVA på forskningen som finnes om skolen sitt bidrag til å skape kjønnsforskjeller. Mye tyder på at skolen selv ikke skaper forskjellene, men at allerede eksisterende forskjeller reproduseres i klasserommet.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet av NOVA-forskerne Anders Bakken, Elin Borg, Kristinn Hegna & Elisabeth Backe-Hansen.
Til tross for at det finnes lite forskning på området, kan det konkluderes at skolen trolig ikke er en avgjørende faktor når det gjelder å produsere kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, forteller Anders Bakken. De viktigste forskjellene mellom elevene er de som de har med seg inn på skolen, og sosial bakgrunn har langt større betydning for læring enn kjønn.
Kjønnsforskjeller i skolen er et resultat av komplekse prosesser skapt gjennom et samspill mellom faktorer i og utenfor skolen.
Overdriver kjønnsforskjellene
Det blir hevdet at vi er inne i en utvikling der guttene i stadig større grad blir “tapere” i skolen. Vi kan ikke se at forskjellene har blitt større over tid, forteller Bakken, verken i Norge eller i andre land. Det har for eksempel lenge vært slik at jenter gjør det litt bedre enn gutter i lesing; forskning fra femtitallet gir de samme utslagene som i dag.
Det å ha et ensidig fokus på kjønnsforskjeller er problematisk i seg selv, hevder Bakken. Selv om jenter gjennomsnittlig oppnår bedre skoleprestasjoner enn gutter, varierer kjønnsforskjellene avhengig av hvilke kompetanseområder som måles. Størst er forskjellene i lesekompetanse, mens det bare er marginale forskjeller i matematikkompetanse. De aller fleste målinger viser stor variasjon i skoleprestasjoner innenfor gruppen av gutter og jenter.
Feminisering av skolen lite å si
Skoleforskningen som er undersøkt, både skandinavisk og engelskspråklig, har i stor grad dreid seg om samspill mellom lærer og elever, om kjønnsroller og klasseromsdynamikk, om at en liten gruppe elever får mesteparten av lærerens oppmerksomhet, at vurderingsformene skolen bruker er bedre tilpasset jenter, og den såkalte feminiseringen av skolen, dvs. at kvinnene har tatt over som lærere. Problemet er at mesteparten av denne forskningen ikke har blitt koplet til kjønnsforskjeller i læring, påpeker Bakken. Konklusjonen vår er at mange av forholdene forskningen avdekker nok bidrar til å reprodusere kjønnsforskjellene, men de skaper dem ikke.
Les hele artikkelen:
http://www.nova.no/?id=16650

Bra sagt det med at “eksisterende forskjeller reproduseres i klasserommet”.
Min erfaring er at forskjellene reproduseres i hele samfunnet, med en del unntak, som allikevel ikke svekker bildet av trenden.
Botemidlet må være å utjevne de sosiale forskjellene, enklest gjort ved å utjevne lønnsforskjellene. Da vil det i løpet av en generasjon eller to antakelig være på plass et ordentlig samfunn.

Det heter seg at late folk som helst vil slippe å JOBBE (Vømmøl spelemannslag kalte dem for "råttistokkan), søker seg lederstillinger. De som er aller høyest på strå kan nøye seg med å sette signaturen på brev som andre har skrevet for dem.
Hvorfor skal disse ha høyere lønn enn dem på golvet? Jeg hører gjerne på saklig argumenter for, hvis de fins.

Godt spørsmål Aage – vel godt spørsmål! Jeg mener jo at de IKKE skal ha mer lønn, da det de på gulvet som gjør jobben. Men det var visst FOR du ville ha argumenter ;-)

Skader ikke med litt medhold heller!
Hvis vi ser på det stedet der utviklingen er kommet lengst, i USA, så er lederlønningene, for eksempel i finansnæringen, blitt kosmiske—og problemene i samfunnet deretter!

min sønn kunne fortelle at de fikk en dag på å finne fram til skoler i Norge. De offentlige skolene var det en viss opplysning om. Men få visste hvilke yrker de ulike skolene kunne skilte med. Det er synd at det er opp til hver enkelt skole hvordan opplysningene om videregående skole er og hva det innebærer. Om ungene fikk vite at matte og naturfag i første klasse på videregående kun er repetisjon av ungdoms-skolen ville ikke så mange blitt skremt.
Barn under offentlig omsorg blir belønnet for å velge bort skolen. De har uansett ikke rett til stipend eller lån.

Ja det er synd det der.
Rådgivere på skolene er visst noen lærere som er skoletrøtt og lei…
De råder ungdommer som ikke er skoleflinke til å ta yrkesskolen og de andre til å ta gymnaset. De tenker ikke på at når disse ungdommene har gått disse 3 år ikke er utdannet noe, de må gå videre på skole, mens de på yrkesskolen er faktisk utdannet noe, de har fått et fagbrev (som de kan være stolte av) og kan få seg JOBB- tjene sine egne penger!

For å vise at samfunnet ikke aksepterer kun grunnskole for barna våre, må vi slutte å lære barna at de skal gå 10 år på skolen. Jo fortere de skjønner at 13 år er minimum , kan de legge linja deretter og kansje se seg om etter utdanning allerede første året i ungdomskolen. Slik kan de velge og vrake til den dagen vigo skal ha de 3 ønskene i en for ungdommen, rett rekkefølge.

Yrkesfaglige utdanninger som snekker elektriker eller sykepleier burde kunne blitt inkludert som studieretninger med valgfag i grunnskolen idag. Fagprøver bør kunne gjennomføres med to år praksistid etter dette. Det er liten grunn til å gjøre enkle yrker vanskeligere enn de er. Du trenger ikke samfunnsfag religion eller avansert matematikk i noen av disse yrkene. Norsk engelsk og grunnleggende matte pluss linjefag. Det er alt. Mesteparten av lærdommen kommer gjennom yrkesutøvelsen. Så får også gutter ög jenter jobbe med det de ønsker og kan allerede i ungdomsskolen.

Noe rådgivere og slike IKKE opplyser ungdom i ungdomskolen om i forbindelse med fremtidige valg er at om de skulle finne på å ta seg et “friår” for å prøve seg i en jobb, er de garantert skoleplass etterpå. Slik kunne de kanskje prøve seg i en jobb de hadde lyst til, for å se om det egentlig var dette de passet til.
Da jeg gikk Fiskerifagskolen, for mange år siden, var et av kravene at man hadde en viss “fartstid” i yrket, samt karakterer fra fullført ungdomskole, før man kom inn.
I dag søker en del ungdommer seg inn på yrkesrettet utdanning, og blir møtt med fag de overhodet ikke kan relatere til den jobben de er ment å utdanne seg til, da de er “skolelei” allerede etter 10 års skole, dropper de ganske snart ut !
Og dette skjer med myndighetenes velsignelse, da det har vært akademikere i jobb for å se på faginnholdet i videregående undervisning, disse er så kommet frem til at ALLE skal ha såkalt “studiekompetanse”, det vil si bestått i SAMTLIGE fag for å få et fagbrev, og for senere å kunne søke om plass i høyere akademisk utdannelse. Dette kalles etter min mening å skape A4- mennesker, der alle skal være mest mulig lik.
Er Norge som samfunn tjent med en slik fremtid, min påstand er at om det hadde blitt satset i større grad på ungdom som er praktisk anlagt, ved å tilrettelegge deres utdannelse til noe de kan knytte til en JOBB, vil fremtidens Norge tjene stort.
Men, får å få dette til er vi nødt til å få bort en god del av disse “teoretikerne” som i dag legger fagplanene for videregående utdanning, det er her Norge har “bommet” når det gjelder spesialisering av kyndige, og dyktige, mennesker som er interessert i å gjøre en jobb.

Når jeg leser de 2 siste innlegg, skjønner jeg at man ikke er kommet lenger i skolen idag enn da jeg gikk der for 50 år siden. Heller har det gått feil vei, ved å satse på A4 formatet. Husket selv hvor luta lei jeg ble alle de “unyttige” fagene på realskolen, og lurte på hva i all verden jeg skulle bruke alt dette til i mitt fremtidige yrkesliv. Det førte til en slags apati, hvor verdenshistoria, litteraturhistoria og salmevers gikk inn ene og ut andre øret.
Det burde være mulig på et tidlig tidspunkt i utdannelsen å kunne få velge fag av interesse, og også få prøve seg i yrkeslivet. Har sett mange eksempler på at det siste har funket for ganske mange.Jeg tror at mer flexibilitet i skolen i stedet for A4 formatet vil dempe frafallet under skolegangen.

Jeg gir tommelen opp til de to sisste innleggene. Først og fremst fordi det er menn som har meninger og erfaringer i en debatt som for tiden helst tas av kvinner. Når det er sagt er det kommet fram i media at flere menn ønsker seg tilbake til lærer-rollen.

De praktiske tingene (sløyd, forming, husstell) i skolen er desverre budsjettert bort og det er i hovedsak barn / ungdom med “problem-adferd” som får praksis. De blir praksis-plassert under bup-skole-samarbeid. Slik sykelig-gjør vi ungdom med evner i særklasse som samfunnet etterspør.

Å måtte få en diagnose for å få et slikt tilrettelagt tilbud er hull i hodet for meg og jeg lurer på hvordan pedagogikken forsvarer en slik håndtering? Dette er ungdom som i neste innstans blir søkt inn på “særskilt grunnlag”.

Må praktikere bli sykelig-gjort i samfunnet? Finnes det ikke andre muligheter? Er de for kostbare til at dette kan bli en frivillig ordning?

Og hvordan er “barnets beste” inne i bildet på generellt grunnlag?