Østbloggen

Kanksje på tide å vise den yngre garde hvordan "Camilla"en faktisk så ut.

Her en Camilla øverst, med den nyeste hundrekroneseddelen, med portrett av Kirsten Flagstad, nederst.

Og for å gi den eldre garde en liten mimrestund, hitsetter jeg bilder av Norges banks 4.utgave (1949-1961), som vi kanskje kan kalle “Broren til Camilla”.
Alle vil nemlig kunne se at seddelen portretterer Henrik Wergeland:

Bildet viser forsiden til hundrekoroneseddel 1954.

I sommerferiene, som 10-11-åring, jobbet jeg som juniorassistent på bygdas store og betydningsfulle sagbruk, og en av de mer “betrodde” oppgavene var å legge penger i lønningskonvoluttene. Når innholdet blant annet besto av opptil flere slike røde, praktfulle sedler (flunkende nye fra Norges Banks filial i Hammerfest) – skjønte selv en guttunge at det var snakk om store verdier!

Baksiden av seddelen var om mulig enda mer imponerende. Og den passet godt til å ligge i lønningsposen på et sagbruk, som til tider også saget opp tømmer som var fløtet ned til bygda på elva Karasjohka:

Bildet viser baksiden av samme seddel.

Først og fremst oste den av “hele folket i arbeid”, og befestet sosialdemokratiet i et ungt sinn—for evig og alltid. Those were the days…

Fine gjensyn Aage! Ser gjerne mer av slikt. Kan huske at jeg som barn misunte de som kunne fortelle om at de hadde hatt nærkontakt med den kvadratiske tusenlappen. Den var kanskje i sirkulasjon noen år senere enn den 100-lappen som gikk ut i -61?

Skinnet kan bedra!

Det var en del grensehandel mellom Norge og Finland også den gangen, og vi unge så jo fra tid til annen hvilke flotte pengesedler finlenderne åpenbart hadde flust av:

Dette er en finsk femhundremarkseddel fra 1945.

De voksne som hadde greie på saken, fortalte at man ikke måtte la seg lure av det lekre utseende og den mektige størrelsen (seddelen målte 210×130 mm). Såvidt jeg husker var verdien tilsvarende cirka ti norske kroner, og det var derfor ikke til å undre seg over at man måtte ha nok av sorten for å reise på shopping.

Det måtte gå som det gikk:
Finlenderne gjennomførte i 1963 en såkalt sanering (monetary reform), der 100 “gamle” mark ble satt til 1 ny mark. Resten er historie, og Nuorgamhandel, og Euro, og hele pakka.

For å svare på spørsmålet til Arnfinn, så ble 4.utgave (den kvadratiske hundrelappen) TRYKKET i årene 1949 til 1961. Men den gikk ikke ut av sirkulasjon før en god stund senere, uten at jeg i farten kan si når den ble verdiløs. kanskje noen av dem som hadde neda mer nærkontakt med den (for eksempel gamle Norges Bank-ansatte), kan hjelpe oss med det?

Det ble litt av et “Goddag mann—økseskaft” svar jeg ga til Arnfinn, for straks jeg leste “kvadratisk”, trodde jeg at det fortsatt var snakk om hundrelappen.

Moralen er at man helst bør vite, ikke tro.

Nå ser jeg at det er et spørsmål om tusenkroneseddelen (4.utgave).
Den var enda større, og hadde samme høyde som hundrekroneseddelen, nemlig 127 mm, men var altså rektangulær, med bredde på hele 216 mm. Og den ble ganske riktig trykket helt fram til 1974.

Det er en utfordring å skanne den, og jeg kommer tilbake til saken om litt.

Her er den – sværingen:

1000 kroner 4.utgave, 1962 (1949-1974). Størrelse 216 × 127 mm (tips: mål opp på et A4-ark!).

En mektig seddel, med kjøpekraft så det holdt.

Da jeg kjøpte min første sneskuter i 1971, kostet den med ekstrautstyr og det hele cirka 12000 kroner.
Altså bare 12 slike – cash!
Sjefen min hadde for øvrig, noe tidligere kjøpt en Jaguar XJ6. Den kostet kr.105.000. Er det noen som husker hva en vanlig årslønn var anno 1970?

Jasså hehe, det var den ja – føler meg litt lurt av mine venner tilbake på slutten av syttitallet. Jeg har sterkt i minnet at en av mine kamerater gestikulerte med hele armbevegelser for å demonstrere størrelsen og så for meg noe rundt størrelsen på et A4-ark. Den der husker jeg godt! Jeg har trolig levd i en slags villfarelse om at når seddelen var i bruk og jeg var rundt 10 år så kunne ikke den seddeltypen være så gammel.

Ei normal årslønn i 1970 kunne kanskje være 25.000,-???

Jeg mener å huske at du har rett i det, og at årslønnene lå mellom 20 og 70 tusen.
Det er av interesse å høre om noen konkret husket hva de selv tjente, og i hvilken jobb de da var.

Ellers kan det vel være artig å se litt fra tusenlappen over på den motsatte ytterlighet.

Under Den annen verdenskrig tillot ikke okkupanten produksjon av de kopper-nikkelholdige hullkronestykkene, så da ble det sedler i valørene 1 og 2 kroner i stedet:

Bildet viser 1 og 2 kroner fra 1944.

Mens hundrelappen som innledet denne tråden hadde kjælenavnet Camilla, hadde krigspengene det jeg vil kalle økenavn.
Kroneseddelen het på folkemunne “Usling” og tokroneseddelen “Quisling”. Poenget var naturligvis at det gikk to uslinger på en Quisling.

Begynte min første jobb som markedsansvarlig i landbrukssamvirke i Oslo, med en svimlende lønn på kr. 32.000,-, netto utbetalt i måneden kr. 1856,-. Dette var i 1972. Det holdt til ca 200 halvlitere.

Da jeg begynte på studiet i Bergen (1963), kostet halvliteren godt under 4 kroner. Så steg den til 3,90, og det gikk fortsatt an. De gjerrigste samla på alle vekslepengene, og vi rause ga 10-øringen i driks.

Men da halvliteren gikk opp til 4,20 – ble det bråk. “Skal det fortsette sånn, så slutter vi å drikke”, klagde vi til kelnerne. Det var det ingen som trudde på. Og dermed fortsatte prisene bare å stige. Resten er historie.

Litt av poenget, siden dette er en seddeltråd, er at vi i 1963 fortsatt hadde papirfemmeren i sirkulasjon:

Bildet viser 5 kroner, 4.utgave 1963 (1955-1963).

I 1963 ble seddelen erstattet med “kumlokket” – femkronemynten i kopper-nikkel-legering. Mynten var stor og fin den, men var vel også et tegn på pengenes dalende verdi.

Men uansett, da vi betalte for halvliteren med en femmer, som fattige studenter, var det bare tullinger og meget fulle folk, som ikke sikret seg i hvert fall krona tilbake. Det fikk være måte på driks! Og da skjønner man bedre “opprøret” mot at prisen passerte 4 kroner.

De fleste husker blåtia, men jeg velger allikevel å vise den her:

10 kr. 5.utgave 1972-1984. Seddelen på bildet er fra 1977.

Pussig nok husker jeg ikke hva halvliteren kostet i 1977, kanskje det ble for mange av dem? Jeg husker imidlertid at blåtia var ideell til poker, til ante. Satt man i utur, ble ikke tapet for stort. Sjarmen med stille poker (jfr. også stille kollekt) – forsvant da tikronemynten, som kom i 1983, avløste seddelen.

I dag regner jeg for øvrig med at man snart må ut med hundrelappen for en halvliter, i hvert fall på Aker Brygge. Men det kan sikkert noen av dagens begersvingere fortelle oss.

Fra en vanligvis sikker kilde i slike spørsmål, har jeg fått opplyst at ølet kosta 9,50 i 1977.
Det høres ut som et ganske høvelig pris; 50 øre tilbake for gnierne og 50 øre i driks ellers. Også den gangen skal det ha vært dem som truet med å slutte dersom halvliteren kom over 10 kroner.

Rett etter krigen var vi grenseboerungene godt kjent med de finske markmyntene. I likhet med norske småmynter, var de mer enn nok til vårt formål; en flaske brus i ny og ne. Pengesedler var for de voksne, med unntak av den finske hundremarkseddelen, som var innenfor rekkevidde. Vi hadde til og med fått et par glimt av femhundremarken i årenes løp, og det var nesten ufattelig at det fantes så store penger. Men man måtte jo tro sine egne øyne. Se et stykke opp på denne tråden!
Noe annet var det med røverhistorien, slik vi oppfattet den, om at det fantes en enda mye større pengeseddel, nemlig 5000 Mark. Et vakkert eventyr, men ikke mer troverdig enn Tusen og en natt.
Ikke uventet er denne seddelen et forholdsvis ettertraktet samlerobjekt. Jeg har aldri hatt en femtusenmarkseddel mellom hendene før ganske nylig, og den ble håndtert med ærefrykt, må jeg innrømme.

5000 MARKKAA i 1945-serien Litt.A 204×120mm (Suomen Rahat 1811-2009 nr. 222.1)

Jeg er litt spent på å høre om noen av dere gammelfinnmarkinger har sett denne før, og i tilfelle: Hva var omstendighetene?

Dette er vel kanskje den fysisk største pengeseddelen som har vært i omløp noensinne noen steder?

Russland 1912 500 Rubler 272×127 mm

Det skal visstnok finnes plenty med gamle russiske sedler i Øst-Finnmark, ikke minst etter funnet av den såkalte “Kibergskatten”. Hvem vet mer om den?

Hadde bare lyst til å fortelle at 100-kroneseddelen med Henrik Wergeland og “Tømmerfløterne” har jeg et helt spesielt forhold til! Den ene av de avbildede tømmerfløterne (med sixpence på hodet) er nemlig min svigerfar – Sigurd Midtbøen. En av de to med hatt er min svigerfars far. Dette bildet ble malt av Erik Werenskiold på lensa i Kviteseid i Telemark, og lensekarene sto altså modell for maleren. Werenskiold var i Kviteseid ved flere anledninger, og han har malt flere bilder fra denne vakre bygda. Jeg har et eksemplar av 100-kroneseddelen – pent i glass og ramme!

Hjertelig takk, Janke, for at du har beriket tråden med den opplysningen, om modellene og maleren!
Det er alle seddelsamleres drøm å få den slags opplysninger om objektene.

Du finner mye spennende informasjon om pengesedlene dine her

Veldig morsomt og fortellende Aage. Har noen gamle tiere og femmere bortgjømt samt et par
sølv tokroner med Mor Norge. I tillegg har jeg noen “hundgamle” romerske mynter som jeg har
dratt med meg fra mine reiser i det store utland. Men det du har skrevet her om norske seddler
var virkelig morsomt. Lykke til !!!