Østbloggen

Båtsfjordingen Arne Olav helsa dagen for oss ved tidleg morgon gry!
Kibergsværingen Oddvar Støme takkar for han ved dagens slutt!
Vi står han a.
No går eg ut og tek ned flagget!

Her på mine kanter så skilte de navn gjerne hvis det var mange som hadde samme navn.
Kvinner fikk navn etter ektemannen: Sigurd-Hilda, Johannes-Hilda, Trygve-Hilda osv.
Mannen fikk navn etter stedet de kom fra: Nevels-Hans, Strømsnes-Hans, osv. Det kunne også være at stedsbetegnelsen kom sist: Hans i Strømsnes, Hans i Storlia osv.
Så vidt jeg forstår brukte man betegnelsene på menn litt om hverandre. Kanskje litt etter hva som passet best dvs skilte best eller hørtes best ut.

Så dette var en praktisk måte å identifisere folk mer presist enn ved bruk av de offentlige"sen-endelser".

En spesiell hilsen til Oddvar: “Du står han av. Slik er det med den saken.”

Hilmar, ettersom jeg har blitt fortalt så var det en helt vanlig kvensk navnetradisjon som vi også hadde her lenger nord.

Jeg ser at JanH-gjenget vrir og vender på lapp og finn-begrepet. Egentlig var det nå av ren godhet at jeg nevnte en så sentral referanse som Petter Dass (slutten av 1600-tallet). Dem om det forsåvidt.

Petter Dass bruker både finn og lapp og han forteller meget forståelig om hva som skiller de to gruppene.
En finn eller fjellfinn hollder til på de høyeste fjell og kommer bare ned til Sankthans-markedet for å handle med bøndene.
En lapp er en næringsinnvandrer som holder til i utmarka og rydder seg en liten plass. Og, kommer altså fra Lappmarkene.

Så kommer spørsmålet om hvem som er en finn slik det f.eks. beskrives i sagaen. De kalles åpenbart ikke finner fordi de driver med rein på “de høyeste fjell”, de er derimot huskarer hos Raud den Rame i Salten. Og de kalles heller ikke lapper (kanskje begrepet ikke eksisterte den gang?).

Eller var det slik at de rent faktisk var finner f.eks fra Kvitsjøområdet? Hvis det var slik betyr det at finner på 1000-tallet var finner, mens finner på 1700-tallet var fjellfinner (samer) fra fjellområdene på Kjølen. Altså at det eneste som forener de to gruppene er betegnelsene. Tross alt er betegnelsene mange hundre år i avstand.

Jeg kan altså ikke se at JanH-gjenget kan dokumentere at det skulle finnes en slags vest-nordisk tradisjon om en ordbruk som skiller seg fra en svensk eller finsk for den del. Derimot presenterer Petter Dass en i aller høyeste grad logisk forklaring som og gjør sagaens bruk av finner som finner forståelig og sannsynlig.

Mange ord har endret betydning gjennom tidende. Til eksempel HURRA betydde “drep dem” og var altså et kamprop. I våre dager er det et seiersrop.
Det sies at mange ord og vendinger fra Bibelen også har endret betydning. (det er vel derfor det tolkes så mye)
Så at betydningen av finnebegrepet kan ha endret seg opp igjennom århundrene er vel ikke unaturlig…

Navnetradisjonen var den samme i vestfylket vi hadde Peder Ellen, Peder i Vengelvika osv. helt likt, og ikke noe spesielt for sjøsamer/ samer den gang. Da var vi jo alle like, og drev ikke med etnisk skille mellom folk. Alle snakket godt norsk, og noen få kunne litt samisk til husbruk. Flyttsamene, eller fjellfinnan som vi sa, kom om våren med reinen, folk stilte opp og hjalp til med svømming av dyrene og transport ut til øyene, Fjellfinnan hadde sine robåter hos folk i bygda om vinteren, og alle hjalp alle, og det var ingen motsetninger. Motsetningene kom etter 1965.

Vi har enn tredje variant. Både finske, svenske, russiske og samer som innvandret fikk ,i mange tilfeller,“norske” navn av presten ved registrering eller manntalls føring. Presten var som oftest dansk eller fra andre deler av Norge en Finnmark. Det som Beck skriver er noe internt. Jeg tror dette har hvert diskutert flere ganger tidligere. Vi sa lappa eller fjellfinna. Ordet same kom med Thor Frette og NRK samisk sending i 50 årene.
Nå går flyet. :)

Kvenske navnetradisjoner er samme prinsipp som samiske (med faren eller morens fornavn foran sitt eget navn). Det eneste forskjellen er at de tilpasser navnet til kvensk/finsk talemåte. F.eks Aslak blir Aaslakka på kvensk og Áslat på samisk. (Ailu har jeg også hørt på samisk) . Jeg vil anta at kvensk navnetradisjon også kan gå flere ledd tilbake i navneuttalen.

Det er jo en kar som blir kalt for 4-er Mathis (4-er Mahtte) Fjerde Mathis i rekka… Mathis Mathis Mathis Mathisen.

Fire-Mathis har Sara som etternavn og er same.

Troddet det var Gaup han het.

Ok folkens, dermed kan vi legge bort JanH-gjengets teorier om et spesielt vestnordisk bruk av det opprinnelige “finner”. Det eksisterer rett og slett ikke!

Ellers er det jo artig å sew at “fyrtårnet” for JanH-gjenget nå knapt vil nevne Ottar mer. Det blir nok flere som ikke blir funnet verdige til å delta i den store strid.

Hilmar Hansen:

Angående Nordland med finner og lapper..

“En rest av den gamle, utdøende Karlsøydialekt eksisterte imidlertid enda i 1880-åra, og blei da nedtegna av Qvigstad. Den blei talt av folk som var født på Rebbenes, i Dåfjord og Toftefjord, og stod nær den gamle Kallfjorddialekten, som enkelte gamle folk i Kallfjord talte. Språklig stod dialekten på et eldre trinn enn Finnmarksdialektene, og var mindre påvirka av finsk enn disse. Dialekten blei lokalt kalt appe-samme [havsamisk], og folket som talte denne dialekten, var kalt skolpefinner på norsk.”

(kilde: Karlsøy bygdebok)

“I 1925 skrev Qvigstad at det ikke lenger fantes “sjøfinner” sør for Bodø, og han omtalte den gamle sjøsamedialekten i Tysfjordområdet – “finnagiella” – som “ausgestorben”—utdødd."

(kilde:NOU, 1984)

Hilmar Hansen skrev:

“Petter Dass bruker forøvrig både betegnelsen finner og lapper. Så at det skulle eksisternde en slags entydig vestnordisk tradisjon om å bruke begrepet “finner” om de senere samer slik JanH-gjenget hevder, er vanskelig å få øye på her. Begrepet*lapper* brukes imidlertid flittig og nesten entydig. Heller tvert i mot,.
Og det betyr vel at de mennesker Petter Dass skriver om har sin opprinnelse fra Lappmarkene. , og ikke fra øst slik Thomas Bech synes å tro/hevder.”

Hva mener du med dette “klippet” Bech. Hva vil du drøfte og hva er meningen med å dra frem et slikt sitat. Hva er det du vil formidle som er på sin plass å diskutere her? At “Skolper” var en egen folkegruppe som du for litt sa var tull. Eller noe annet Spent på det.

Trond M: Det er vel ikke september ennå ?

Dette var en tilleggskommentar til Hilmar Hansen. Har nå redigert innlegget for å unngå misforståelser.

Skålp er det gamle uttrykket for tilreisande fiskarar som oftast kom sørfra. I gammaltida ver det vanleg at bergenskjøpmennene utrusta fiskarar som leigefiskarar, og når fisket var over, så drog desse fiskarane heim att til sine heimland. Dette namnet har eg aldri høyrd sjølv. Men på finnmarksfiske kom det alltid fiskarar frå Nordland og Troms. Det eldste namnet eg kjenner på desse fiskarane var hai, lofothai. I mi tid var det gokkar. Eit døme på kor stolt finnmarksjentene var, ligg i dette uttrykket: om ho ikkje får seg nokon annan, så får ho vel ein gokkar. Det var det lågaste!

TRADISJONEN TRO: …. SAMISK GRAFSING I FELLESSKAPETS SKATTEPENGER.

Far og sønn fikk statsstøtte til studieforbundet. For 99.000 kroner leide de deres garasjen – av seg selv

Fra privat garasje i Tysfjord i Nordland ble Sjøsamisk studieforbund drevet med hundretusener i statsstøtte.
Styreleders kone var kursholder på husflidskurset Sjøsamisk Studieforbund fikk statsstøtte til.
Deltagerne var nære familiemedlemmer.
Forbundet er drevet av far og sønn, Willy Karly Åmo er styreleder, mens sønnen Trond Åmo står oppført som daglig leder.
Til tross for grove feil da organisasjonens kurs i 2006 ble gjennomgått, fortsatte Sjøsamisk Studieforbund å få hundretusener i støtte av staten og en rekke statlige aktører i årene som fulgte.
Fordi vi så at det var en del feil, så tok vi en timeout og begynte å arbeide på nytt.
På dugnad har vi laget til et nytt opplegg, sier styreleder Willy Åmo.
Styreleder Willy Karly Åmo ser ingen problemer ved å søke penger for kurs der familiemedlemmer er både kursholdere og deltakere.
I garasjen hjemme i Tysfjord startet han studieforbundsaktivitetene for å styrke den sjøsamiske kulturen.
Basen er Åmos idylliske hjem ved vannkanten.
Men garasjen som forbundet ifølge Riksrevisjonen leide inn for 99.000 kroner, vil han ikke vise frem.
Nei, det er privat, sier Willy Åmo.

Statens nasjonale organ for kompetansepolitikk, Vox, oppdaget allerede i 2007 at forbundet ikke oppfylte to av tre krav for å få tilskudd.
Daglig leder var kursdeltager på to av tre kurs forbundet hadde fått støtte til.
Styreleder var oppført både som kursholder og som deltager på et av kursene.
Det var brudd både på regnskapsloven og flere forskrifter.
Administrativ leder og styreleder (far og sønn) kontrollerte seg selv, og den interne kontrollen var ikke god nok.
Til tross for funnene fikk studieforbundet beholde mer enn 105 000 støttekroner for 2008.
Kun 43.000 kroner av de opprinnelige drøyt 150.000 ble krevd tilbakebetalt i etterkant, … men ikke betalt..

Da Riksrevisjonen gransket pengebruken i 2010, fant de enda flere spesielle forhold:
Styreleder Willy Åmo leide ut PC-en og kopimaskinen sin til forbundet for 36.000 kroner.
Styrelederen leide også ut en 8-10 kvadratmeter stor del av garasjen sin i Tysfjord til forbundet – 99.000 kroner.
Styreleders kone var kursholder på husflidskurset forbundet fikk støtte til.
Kun nære familiemedlemmer var deltagere.
Det fantes ingen regnskapsinformasjon fra årene etter 2007.
Styreleder Willy Åmo kan ikke huske omstendighetene rundt utbetalingene for kontor og datautstyr.
Han ser ingen problemer ved å søke penger for kurs der familiemedlemmer er både kursholdere og deltagere.
En person er en person.
Slektskap har ikke noe å si i denne sammenheng, sier Åmo.

Han innrømmer at de har holdt kurs der det ikke var andre enn familien til stede.
For tiden har de ingen aktivitet, … men stønaden mottas.
Riksrevisjonen stilte spørsmål ved hvorfor pengestøtten ikke var stanset – og om forholdene som ble oppdaget av Vox burde vært varslet til andre statlige organer:
Til tross for dette ble det utbetalt tilskudd i 2008 til studieforbundet, skriver Riksrevisjonen i sitt brev til departementet.
Ekspedisjonssjef Eivind Heder i Kunnskapsdepartementet mener de har gjort det de kan i saken, men sier at en ny lov nå gir større muligheter til å straffe studieforbund som ikke bruker pengene som de skal.

Åmo er ordknapp om hva Forbundet har drevet med siden 2008.

Hva har vært aktiviteten siden 2008?
Ingen ting.
Likevel har dere fått penger fra Voksenopplæringsforbundet i Nordland (Vofo) helt frem til 2010?
Vi har fått penger for Vofo Nordland, men det har gått til arbeidet med det nye prosjektet.
Han vil ikke si noe om hvem som har vært på de nyere kursene.
Vi vil være åpne med dem vi har fått penger av. Vi har ikke fått penger av VG, sier Willy Åmo.
Vofo Nordland deler ut penger på vegne av Nordland fylkeskommune og opplyser om at de ikke fører revisjon over hvordan pengene blir brukt.
Vi har fulgt regelverket
Trond Åmo står oppført som daglig leder i Sjøsamisk studieforbund.
Han avviser at de gjorde noe galt da de arrangerte kurs med bare familiemedlemmer.
Det står ikke noe beskrevet at det ikke er lov.
Vi har fulgt regelverket, sier Trond Åmo til VG.

I 2005/06 var hans far og styreleder betalt av Sjøsamisk studieforbund for konsulentarbeid i forbindelse med et samisk språkprosjekt.
Han ble innleid gjennom et firma både far og sønn hadde roller i.
Er dette også innenfor reglene, slik du ser det?
Ja, det vil jeg påstå.
Trond Åmo sier imidlertid at han ga seg som daglig leder i 2008, … mens leieavtalene forløp som vanlig.

Vi leide hele garasjen som inkluderer kontorleie, forsikring, strøm og annet, over en 20 måneders periode for å kunne gjennomføre blant annet et prosjekt.
«Garasjen» som du omtaler har en kontordel på nærmere 20 kvadratmeter.
Altså må du dele beløpet på to for å få frem leiekostnaden, sier Åmo.
Han sier det var naturlig å betale 36.000 kroner for leie datautstyr, fra et selskap faren hans eide, da
Sjøsamisk studieforbund ikke hadde de nødvendige midlene til å foreta en slik investering.

PS: Forventer mer historieforfalskning som basis for nye ILO’er, … som igjenn legaliserer ytterligere samegrafsing.

Ikke bare “bukkefoten” som vises her, men hele den bedritne rasisten.
Dette sier jo sitt om hvem som deltar på denne tråden her…

KFT skrev:
Ikke bare “bukkefoten” som vises her, men hele den bedritne rasisten.

Håper da inderlig at ikke alle samer faller inn under din karakteristikk!

KFT er det rasisme at forsikringsselskap nekter forsikring eller priser seg skyhøyt på motorkjøretøy i samiske områder??

PP: Kan hende mistolket du KFT?

Eg tykkjer at det er nyttig i vår samanheng at kvar og ein vrir av seg sine erfaringar og røynsler, for noko kan kome fram av interesse. sjølv om det i første hand ser uviktig ut. Som døme her vil eg drage fram desse fabuleringane om dei gamle dialektane, karlsøydialekten som likna på gammal finnmarksdialekt osb. Her seiest det og at finnmarksdialektane er mykje påvirka av finsk. Kan dette presiserast nærare? Er det i lydverket, ordlaginga, syntaksen eller det leksikalske? Sjølv har eg ikkje kome over særleg nemneverdig i kystdialekta. Men eg høyrer stor skilnad på altadialekta frå før og no. Her kjem finsk, eller er det samisk? tonegang meir tydeleg no enn før.Eit uttrykk er nemnd: ei hiva tøtta- finsk hyyvæ tyttä. Eg har og høyrd nemnd at kolanorsken som vart snakka av kolarussarane heilt til vår tid skulle likne på ein nordtromsdialekt. Dette er og naturleg, for heilt opp til siste krig gjekk desse dialektane likt. Det er moderne finnmarksk som har endra seg litt etter hurtigrutespråket, det har vorte meir påverka av bokmålet!

Oddvar.

Det er enkelte konstruksjoner i finnmarksdialekten man kan lure på om er blitt til etter påvirkning fra samisk eller finsk. Et slikt eksempel er “om så kor/kæm/ka etc.” i stedet for det normerte “hvor/hvem/hva som helst”. Denne uttrykksmåten samsvarer med finsk “vaikka missään/kukaan/mitään” og samisk “vaike gos/gii/maid”, der jo “vaikka/vaike” betyr nettopp “om så”.

Jeg vet ikke om denne “om så”-konstruksjonen benyttes også i andre norske dialekter lenger sør. I så fall kan det neppe dreie seg om finsk/samisk påvirkning. Men skulle den være isolert til Finnmark (og kanskje Troms), er det nærliggende å tenke seg at den er det.

Eg har lenge vore klår over denne syntaktiske konstruksjonen, og i Komagvær fekk eg oversetjinga slik: omså kor- mitä tuhanssa (finsk skrivemåte usikker). Kanskje kjenner Bjørnar til dette betre enn meg? Men her kan vere ein tråd å nøste på. Motsvarande ’ hiva tøtta ‘har vi og ein gasta kar. Eg veit ikkje kva som er opphavleg norsk her. Elles forundrar det meg mykje at eg har fått så få tilbakemeldingar på utgreiinga mi om finnmarksdialekten. Det må då vere nokre yngre folk enn meg og Hatlebrekke som har arbeidd med det norske språket i Finnmark. Det finske uttrykket ’kamosaika’ har vi i norrønt som ‘skamdegi’(dei korte dagane) og i samisk som ‘skammas-aika’ . Her er det ikkje tvil om kor påverknade går, eller kjem frå?I nordnorsk som ‘skammdia’. Elles i moderne norsk som skamtia. Berre i Finnmark har vi halde ved lag d frå degi. Altså er det finnmarkske uttrykkjet nærmast gammalnorsk av alle dialektar i Noreg.

Det skrives “mitä tuhansa”, altså med én s, og kan brukes slik du beskriver, – altså i betydningen “hva som helst”.

Jeg mener å ha sett at “tuhansa” også brukes i betydningen “et tusentalls”.

At kystdialektene i nord har mange forunderlige ord i seg er ikke å undres så mye over. Et utall av befolkningsgrupper med forskjellig språk, har vært her på “næringsbesøk” opp igjennom tidene og lagt igjen ord og vendinger inn i språket her.

Et eksempel på ord som er kommet inn i dialekten er “kokkelure”, som etter det jeg forstår kommer fra nederlandsk/hollandsk fra den tiden nederlenderne drev hvalfangst utenfor kysten av Nord-Norge.

Språk kan endre seg fort. Kanskje bare 2-3 generasjoner kan under visse betingelser gi store forandringer. For 50-60 år siden dro nærmere av 50% av ungguttene til sjøs. Så kom de heim etter 18 måneder og snakket en slags østlandsk.
Selv i dag kan det være store forskjeller mellom språket i nabokommuner.
På den annen side gjør skole, massemedia (TV) at språket “ensrettes” mer enn før. Det samme gjelder fordi alle lærer engelsk på skolen, leser engelsk, reiser på ferie osv.
I utgangspunktet er bdet jo mange som har problemer med å forstå svensk. Men flytter du dit og lever der en stund vil du jo snart snakke svensk eller “svorsk”.

Et bevis på hvor mye dialektene nordpå har forandret seg kan du finne ut ved å la en ungdom lese i for eksempel “Vett og uvett”. Du vil da oppdage at der finnes en masse ord som de unge i dag ikke forstår.

Ja – og spesielt den første utgaven av “Vett og uvett” ! Hehe! Den er virkelig god den. :-))

Jeg legger ut Murmanskdeklarasjonen vedtatt av Samerådet. Legg spesiet merke til pkt 3. Samenes folkeforbund ble visstnok kastet ut av Samerådet fordi de nektet å ratifisere deklarasjonen.

“Den 16. årlige samiske konferansen som ble holdt i Murmansk, Russland fra den 15. til den 18 oktober., 1996, var representert med de viktigste samiske organisasjoner i Russland, Finland, Sverige og Norge;
Med referanse til tidligere vedtatte programmer, spesielt de fra det 12. årlige samiske konferansen i Åre, Sverige i 1986, ble det vedtatt en samepolitikk som etablerte at samene er en nasjon, og mellomstatlige grenser skal ikke få lov til å bryte enheten i vårt folkeslag, og at den samiske nasjon har rett til selvbestemmelse.
Det påkalles oppmerksomhet til bestemmelsene oppført i Verdenserklæringen om menneskerettigheter, internasjonale traktater av sosiale og økonomiske rettigheter, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater fra ILO 169, og internasjonale anti-diskriminering avtaler,
Det påkalles oppmerksomhet til Rio-erklæringen, og Agenda 21, artikkel 26,som klargjør rollen til urfolk og deltakelse i nasjonale, regionale og globale miljøarbeidet,
Det påkalles oppmerksomhet til FNs generalforsamlings avtale 48/163, 21 desember 1993, der Generalforsamlingen erklærer Det internasjonale tiår for verdens urfolk for åpnet,
Det påkalles oppmerksomhet til møtet i Arktisk Råd, Ottawa 19. september 1996, som sier at Samerådet sammen med Inuit Circumpolar Conference og Association of Indigenous Minorities i nord i den russiske føderasjon, Sibir og Far Eastern territorier har fått status permanent medlem i Arktisk Råd,
Det påkalles oppmerksomhet til artiklene 9, 36 og 69 i Russlands Grunnlov , om landrettigheter og naturressurser, og Russlands anerkjennelse av urfolks rettigheter i henhold til internasjonale lov,
Det anerkjennes de for urfolkskvinner aksepterte erklæring i fjerde FN Women ’Conference 4 til 15 oktober 1995, i Peking, Kina, og de prinsipper som der er oppført i handlingsplanen,
Vi anerkjenner de endelige konklusjonene i rapporten fra UNESCO, Our Cultural Diversity, som understreker at den kulturelle dimensjonen er en integrert og uadskilelig del av den materielle utvikling,
Deretter heter det:
1. De involverte statene må godta retten til samisk selvbestemmelse i noen form. I Sverige, Finland og Norge, har organer blitt valgt gjennom en samisk valg, og som fungerer som deler av statsstrukturen i hvert land.
2. Etableringen av et folkevalgt samisk organ i Russland bør vurderes.
3. Hvert enkelt land skal anerkjenne rettighetene til samene til å eie og styre områdene, der de tradisjonelt lever.
4. Statene i spørsmålet bør treffe de nødvendige tiltak for å undersøke de tradisjonelle områdene bebodd av samene og for å effektivt beskytte deres rettigheter til landområder og livsopphold.
5. Meget viktig for samene er at naturressursene bør være sikret spesielt, herunder retten til å styre og vedlikeholde disse ressursene.
6. Områder som regjeringen forbeholder seg retten til mineralene, andre jordressurser og andre materialer, samt innsats for å engasjere seg i ressursutnyttelsen samt forskningsformål, bør ikke tillates uten å konsultere samene, for å avgjøre om deres egne interesser står på spill.
7. I nasjonal lovgivning, bør egnede reguleringer og funksjoner iverksettes for å forsterke rettighetene til samene til land og vann.
8. For hendelser som medfører adgang forbudt eller bruk av samiske landområder uten tillatelse, bør passende sanksjoner lovfestes. Tjenestemenn må begynne handlinger for å unngå slike brudd.
9. Statene i spørsmålet må gi de samiske rettighetshavere anledning til deltakelse i det nasjonale miljøarbeidet og administrasjon på den tiltenkte måten som følger av artikkel 26 i Agenda 21.
10. Den primære hensikt med FN-erklæringen om urfolks rettigheter, bør være at erklæringen godkjennes i generalforsamlingen umiddelbart, og senest før slutten av det innfødte tiåret.
11. En permanent forum bør etableres for urfolk innenfor rammen av FN.
12. Den åpenbare rett til å delta i den politiske beslutningsprosessen bør sikres.
13. Et kulturelt syn på samisk politikk, på større skala, som nevnt i rapporten om kulturelt mangfold av UNESCO, bør godkjennes av de respektive stater.
De under-signerte representanter for organisasjoner godtar innholdet i ovennevnte erklæring og ønsker å virke for å oppfylle målene i erklæringen. Vi er forpliktet til å foreslå ratifikasjon av denne erklæringen i det årlige møtet i den respektive organisasjon for å understreke vårt ansvar og felles ambisjoner som er erklært ved vårt medlemskap i Samerådet.
Vi har undertegnet denne erklæringen som representanter for medlemsorganisasjoner av Samerådet i Murmansk, den 18. oktober 1996.

Undertegnet av :
Samenes Landsforbund, Norske Samers Riksforbund,Norske Reindriftsamers Landsforbund, Sami Parliament, Riksorganisationen Sáme Ätnam, The Sami Association of the Kola Peninsula, Svenska Samernas Riksförbund

Jeg skrev: "Samenes folkeforbund ble visstnok kastet ut av Samerådet fordi de nektet å ratifisere deklarasjonen.2

I distraksjon skrev jeg altså Samenes folkeforbund i stedet for Samenes Landsforbund…..