Østbloggen

Det er ikke bare sykehjemsboere som har problemer med å få tak i ferskfisk i fiskerifylket Finnmark.

I grenseland-kommentar i Finnmarken lørdag 28. januar 2012

Her bor folk med vindusplass til et av verdens fremste matfat, men fisken som ble tatt rett utenfor Mehamn kom nesten aldri på bordet hos de eldre på helsesenteret. De ble avspist med frossenfisk fra Harstad. For slik var kommunens innkjøpsavtale.

Det trodde i alle fall kjøkkensjefen på helsesenteret helt til Finnmarken tok tak i saken. Saken om de eldre i fiskeværet Mehamn som ikke fikk ferskfisk, gikk for øvrig landet rundt og skapte stort engasjement. Og fra flere andre steder i Nord-Norge kom det lignende historier.

Kanskje noen yngre og urbane oppfatter historien som en fillesak. Jeg mener den berører det helt grunnleggende. For det første er det jo maten vi lever av. For mange som bor på sykehjem er det ikke så mange andre høydepunkter i hverdagen enn middagen. Mange eldre sliter dessuten med appetitten, og da blir det ekstra viktig å få mat som både er fristende og sunn. Og selv om det finns eldre som tester ut både sushi og taco, setter de fleste mest pris på den tradisjonelle kosten. Og gjerne av den typen som man ble fostret opp på i en tid der det var dårlig med alternativer, men som i dag oppleves som den lekreste festmat.

Det andre viktige poenget i denne saken er at vi befinner oss i nettopp Mehamn, som er ett av mange steder i Finnmark hvor det ikke ville bodd folk hvis det ikke var for torsken i havet utenfor. Det er altså slik at folk skal ha mat, og verdens flotteste matvare tas på land noen få hundre meter unna. Likevel har vår moderne måte å organisere samfunnet på, ført oss bort fra den mest opplagte og naturlige måten å løse folks behov for mat på.

Det er selvsagt fornuftig at kommunene har innkjøpsavtaler som sikrer at man får mest mulig igjen for pengene. Og heldigvis viste det seg at innkjøpsreglene ikke var så rigide at sykehjemmet ikke kunne kjøpe lokal ferskfisk til middag. Saken løste seg etter at Finnmarken skrev om den.

Men det som er et like stort tankekors, er at det slett ikke bare er sykehjemsboere som er avhengige av andre, som har problemer med å få tak i ferskfisk i fiskerifylket Finnmark. Det er mange år siden Vadsø hadde egen fiskebutikk, og når Lille stenger dørene på Ica, blir tilfeldige biler den eneste muligheten til å få kjøpt ferskfisk i fylkeshovedstaden. Og det er heller ikke mange fiskevær der du kan få kjøpt fisk over disk. Skal du få deg mølje, må du kjenne noen som kan fikse og ordne for deg.
Og det gjelder ikke bare torsken vinterstid. Laks fra sjø og elver, kongekrabbe og reinkjøtt og alle de andre fantastiske delikatessene som Finnmark er kjent for, har det til felles at de er vanskelige å finne på butikken.

Det forteller selvsagt noe om oss som kunder. Vi er ganske få i utgangspunktet, og når mange har tradisjon for å ordne seg på egenhånd, kan ikke butikkene holde seg med store lagre. Men dette forteller først og fremst om kjedemakten som har ført til at Norge antakelig har Europas kjedeligste dagligvaremarked. Butikkene over hele landet har de samme varene i hyllene, mens lokal mat og småskalaprodusentene stenges ute.

God middag og god helg!